Siste seilas

Vi sitter ved sengebredden
Vakre lille menneske
Du duver i bølgene fra sengeteppet
Hodeputen er dødens anker
Øynene dine er ferdig med ferden

Det knirker ikke lenger i skroget
Du sloss ikke lenger mot tiden
Siste seilas er over

Sterk var du
Du førte oss til havnen
Du sa så stille
Nok er nok

Mannskapet og jeg mønstrer av
Tårene i våre øyne omkranser graven

Ærbødig blikkstille himmel henter kapteinen