Skjebenen slår

To mennesker
Under lyset fra ironiens lampe
En tilfeldighet i skjebenens uro

De står der
Smil som stålet
Hender knyttet

De ser på hverandre
Alt sinne og hat eksploderer
De slår hverandre

Slår og slår
I gjensidig fortvilelse
Inntil de begge dør