søndag 29. august 2010

Øye for øye og tann for tann

Vi hevner oss ganske så hurtig med å blinde øynene
Med harde slag slår vi ut alle tennene
Munnen får aldri anledning til å be om unnskyldning

Skumringstimen

I skumringstimen sitter kvinnene i landsbyen sammen

De koker litt ris og deler ut noen krus med vann



Kvinnene taler lavt sammen

Barnene leker uten smil

De gamle sitter og sier ingenting

Ektemenn og sønner skulle vært hjemme for lengst



Jorden skjelver i øredøvende drønn

Lysglimt flammer opp himmelen før alt blir mørkt og stille

En viss ærbødighet

I all din stank

Lå du der og råtnet i døden



Mine sko kunne gjerne sparket restene av deg i småbiter

En viss ærbødighet avholdt meg fra en slik hedersgjerning

Flertallets makt og styrke

De stod i døren

Tre sterke karer var de



Så spurte de helt unødvendig

Blir du med frivillig eller må vi bære deg ut



Vel, vel, svarte jeg ironisk og inviterende

I kjøkkenskapet har jeg en boks med hermetiske fiskeboller



Så sloss vi slik sterke mannfolk gjør

Så fikk de holdt meg fast med politigrep



Da nyttet verken knyttnever eller spark



Men en ting skal de ha

De hadde makten og styrken til flertallet

Knock out

De harde slagene tok jeg som en lek og parerte som en gud

Men hun lille dama med det myke blikket

Hun slo meg fullstendig ut

Bak naboens dør

Bak naboens dør


hørtes slåsskamp og høylytte trusler om drap

Alt jeg ønsket var å forsøke å roe gemyttene





Døren ble åpnet av to rasende sinte mennesker

Aggresjonen forente de i felles styrke

Så stakk de meg til døde med kniv

Charlies svar

Spørsmålet hadde jeg lurt på lenge

Endelig turte jeg å spørre

Er du alltid så svart i sinnet



Charlie så på meg og smilte

Det er ikke stor forskjell på realisme og kynisme

Åtte grønne kanarifugler

Noen med gule spetter

Satt på vaglepinnen og holdt balansen



Egentlig var de ti stykker

Men uheldigvis falt to ned og døde

Bare for en time

var hun hans eskortedame

Forhåndsbetalt med visa gullkort




Gud for et vakkert syn

For et radarpar

En vakker ung selskapsdame

Dresskledd gammel mann i rullestol

Hun var neppe mer enn tjue år

Han trengte ikke å lyve om måneder eller år




Folk kikket med skamløse øyne før de vendte seg vekk i avsky

Noen få tenkte edle tanker i all sin naivitet

Se hvordan ekte kjærlighet alltid forener i evig sannhet

Hvem tror vel at salmesang kan være uten dobbel betydning




Ved en trafikkovergang ved Aker Brygge veltet rullestolen

Gammel mann ble ikke en dag eldre

Til hans ære var bilen som traff en ekte Limousin

Litt pynt bør man da påspanderes i en sådan stund

Eskortepiken gråt litt før hun løp videre for å nå neste timeavtale



Ut av Limousinen skred en av byens rikeste menn

Glade kvinneskrål hørtes fra Limousinens indre gemakker



Alt ble ordnet i ro og fordragelighet

Politiet noterte ned opplysninger om tilfeldighetsulykken

En sykebil hentet de blodige restene av rullestolmannen

Brannvesenet brukte høytrykksspyler for å vaske vekk sølet i gaten

Limousinen kjørte videre for å overholde timeavtalen

Hvem ble vi

Du spurte aldri om hvem jeg var

Om hvem jeg ville bli

Vi var kanskje for unge for slike spørsmål




Jeg spurte heller aldri de samme spørsmålene

Ingen av oss kunne uansett gi svarene

Charlie og hans far deler et løfte

I løpet av noen dager skulle Charlies far reise

Lov meg kjære Charlie

Aldri la noe annet enn døden overvinne deg.



Så tok de hverandre i hendene og delte løftet

SkryteHøna

kaklet med gåselever i nebbemunnen

Koldbrann

Tå for tå

Finger for finger

Alt blir fjernet inntil beinet

Du slipper å gå på tå og telle på fingrene

Perlehøns

Først skal utvalget sitte og bedømme

Så blir prisen utdelt

Så kommer gratulasjonene

De uenige furter og sutrer



En ting vet de alle med seg selv

JEG er da så mye bedre enn de andre



I en hønsegård står bonden og skyter perlehøns

Alt han tenker på er dagens middag

Charlie gråter

Dagen før barndomshjemmet skulle selges på tvang

Charlie var som en syk galning



Tomhet i blikket erstattet med glødende kull

Aldri har en regnværsmorgen vært så fyllt med gnistregn

Kakaosmil

Stort smil rundt munnen

Lykkelig i den gode stunden



Hendene skjelver litt for mye

Noen dråper faller ned på skålen

Vi ser på hverandre i stillhet

Tankene deler usagte ord



Tiden går så altfor fort

Besøkstiden er for lengst over



Han stotrer med kakao i munnviken

Kommer du i morgen

Øyeblikket til Charlie

Det er noe med øynene til Charlie

Intenst nærværende for så å bli borte i blikket



Når jeg spør om hva han tenker på

Han ser på meg og svarer ganske så stille

Litt for mye av himmelen ble en gang borte

Moderne bisettelse

Ordene dine slår mot meg på widescreen

Jeg blir helt uten mål og stemme

Du forteller at døden snart blir din nye venn

Du sier du elsker meg og at jeg må fortsette å leve


Jeg spør om det er noe jeg kan gjøre

Det tar litt tid før du svarer:


Noen flere chatord klarer du ikke å sende eller besvare

Bisettelsen vil bli vist på en videosnutt på you tube

Du håper jeg vil klikke innom og skrive en kondolanse

søndag 22. august 2010

Stor og sterk mann

Foran deg går jeg så stor og sterk

I hvert fall later jeg slik både titt og ofte

Inngrodd lærdom om mannens machobilde



Jeg vil så gjerne være sterkest

Klare alle utfordringene og vinne hele tiden

Koste hva det koste vil for å vise overlegenhet

Det er vanskelig når beina trør ned blomster og hendene slår ansikter istykker

Visst har jeg har vunnet kriger og slått meg for brystet som apenes konge



Det finnes en teskjekjerring som med makt kan puttes i lommen

Jeg har forsøkt kanskje hundrevis av ganger

Hver eneste gang titter hun frem igjen uten overgivelse

hun har et ønske om å bevare menneskeslekten



Hvor din intuisjon og visdom kommer fra aner jeg ikke

Men en ting har jeg forstått om din godhet

La meg dra det ned til et faktum

Menn er svake sveklinger uten kvinners omsorgs styrke



Så kan jeg kanskje konkludere med:

Den dagen jeg innser din styrke blir jeg en ekte mann

Det er noe med Charlie

jeg ikke helt liker



Jo mer han prater

Dessto mer tror jeg han skjuler

Mot normalt

Det var dagen for den store galskapstesten

Endelig skulle det bedømmes om pasienten var riktig eller gal



Fem kloke eksperthoder fra de ypperste universiteter ble samlet

Det granskes og det spørres om de underligste ting

Skjemaer utfylles og prøver utleveres for besvarelser



Utvalget trekker seg tilbake og legger hodene i bløt

Meningene var delte og teoriene spriket i forskjellige retninger



I hovedsak var konklusjonen: Verken helt riktig eller fullt så gal

Hjertegaver

Økonomiens verden er en beregnende kynisk kalkulator

Alt måles i materielle verdier og fortjeneste

Den er ikke styrt av annet enn tallberegninger og kalkyler





Det finnes mennesker som har forstått ekte og sann giverglede

Som har forstått verdien av å gi uten å forventa fortjeneste tilbake

Jeg har møtt noen slike hjertemennesker

Min kjære Kiwi jente

På min lille handlerunde hun alltid spanderer gode smil

Spør så hyggelig og oppriktig

Hvordan har du det i dag



Da svarer jeg

Akkurat nå har jeg det veldig bra

Så ler vi og spøker litt med hverandre



En dag var hun borte fra butikken

Sjefen fortalte at hun hadde permisjon

En yngre søster hadde mistet livet i sykdom

Familien var sammen og trøstet hverandre



Det gikk noen uker som varte lenge

Så var hun tilbake igjen like smilende

Samtidig så jeg en tristhet i hennes øyne



Vi sa ikke så mye til hverandre

Våre øyne snakket sammen i et ordløst språk

Charlie som sur padde

Noen ganger er Charlie sur som en padde
Ansiktet er verdt en avstøpning i gips
Verdens største furtelepper uten antydning til smil
Øyne så triste som en forsømt hund kan misunne
Eddik og sur agurk i skjønn forening

Av en eller annen grunn må jeg smile av hele fremtoningen
For ikke å snakke om hva han sier med knappe ord

Som da jeg spurte
Synes du synd på deg selv igjen

Padda Charlie svarte avvisende
Det må jeg da få lov til så lenge det ikke blir noen vane

Dermed spanderte jeg en øl og det gode smilet var tilbake

Tiggere

Tiggere


De folka jeg liker bedre enn de fleste
er ikke finansfyrster og verdiløse kopier

De er sikkert helt perfekte på sin måte
Hva de deler av sanne verdier er ikke et spørsmål

De slitne tiggere på hjørnet elsker jeg
De sier ganske så direkte og ærlig
Kanskje du en dag blir meg

Løgntale

Som liten du stablet rundt på ustøe ben

Mamma løftet deg opp med beskyttende armer



Som voksen du kanskje marsjerer som en vellykket vinner

Pappa sier advarende ord om farlig stolthet



Som gammel og veldig død du slipper å gå

Familie og venner bærer deg i båregang



Så holder de løgntaler om hvor god du var

I en siste ære de sloss om arven

Rett og slett

Du vet de gode kveldene med behov for ønsket selskap

Ikke av hvem som helst som skravler deg i hjel

Men av den spesielle som deler sine tanker med deg



Jeg tenker på de gode kveldene med deling

Stearinlys tennes og dempet musikk høres i rommet

Vinglassene fylles i påvente av den magiske stunden



Et blekt elektrisk lys møter ditt ansikt

I trygg forvisning søker du på navnet

Ikke en feiltasting eller noen skrivefeil



Teksten svarer klart og tydelig

Personen du søker finnes ikke

Etter stormen

Bekymring ser jeg i dine øyne

Vi har da klart oss gjennom uvær før



Kapteinen på galskapens skute krever min tilstedeværelse

Valg har jeg ikke til å la være å lyde kommandoen



Når det stormer som verst er jeg ille ute og bitteliten

Uansett gir jeg ikke opp håpet om morgendagen



Du vet jeg elsker deg og vil komme tilbake

Klyser

Du vet disse vanskelige menneskene

De som aldri tar nei som et svar

Disse forferdelige småkrypene som aldri gir opp


Kaster du de i veggen blir de hengende der

En trassig protest på tilfeldigheter og selvfølgeligheter



Klyser lar seg aldri innramme

De henger på veggen uten beskyttende glass og ramme

Charlies opplevelse på en abortklinikk

Husker fremdeles dagen jeg gikk til jobben

Pusset og vasket vinduer til den store gullmedaljen

Enkel mann med vaskebøtte og pusseskinn



Hospitalet viste seg å være en abortklinikk

I den ene avdelingen lå ufødte barn på sprit i glass

Så hørte jeg kvinner gråte i savn



Men en mann er mann og gjør sin jobb uansett

Jeg klarte det nesten

I det siste rommet jeg gikk inn i lå en ung kvinne

Hun tviholdt på en teddybjørn i glede over sin førstefødte



Jeg klarte ikke å se og høre mer

Ut av døra løp jeg og har aldri kommet tilbake

Sluttsummen

Løftet om troskap i gode og onde dager

Samhold og omsorg til døden skiller dere ad



Alltid gå sammen i samarbeidets ånd
Oppfostre nye barn for fremtiden

Alle disse gode løfter med gjensidige forpliktelser



Hvem i all verden klarer da å oppfylle alt dette

Folk blir da skilt og går hver sin vei
Solen har ingen forpliktelse til å alltid skinne

I de onde dager sloss enkelte så fillene fyker og huset rives i stykker

Barn mishandles og blir levende skremsler

I en gave pakket i overraskelse gis sykdom sinnlidelse

Er det derfor vi har galehus og statlige omsorgshjem i reserve



Rett nok holder noen sammen i tykt og tynt

Det er vel mest riktig å si at det er de færreste

De må da vært både heldige og iherdige



Kanskje de betalte prisen kjærligheten koster


Så elsker de hverandre til døden kommer og henter den ene

De færreste får innvilget å dø sammen

En eller flere blir stående med sorgen i hånden


En dag av gangen blir livet i sluttsumen

fyrstikkene

Tremasse omformet til fyrstikker

Påført svovel på den ene enden


De ligger i esken og venter på tenning

Den ene fyrer opp en sigarett

En annen gir fyr til veden i peisen



Et menneske i kne smelter giften i skjeen

En fyrstikk i en gal manns hand tenner mordbrann



Presten ber inderlig om tilgivelse

Livets mor gir gnist til håpet

lørdag 21. august 2010

Når ordene får bestemme

Det er best om jeg går ifra deg

Så sa du i det du gikk


Ansiktet ditt var både spørrende og tvilende

Trodde du ikke helt på hva du sa




Hvorfor sa du

Det er best om jeg går ifra deg




Hvorfor spurte jeg

Er det greit at du går

Charlie skåler for galskapen

Til verdens ende lover vi å følge hverandre

Veien dit er av og til konfliktløs med sol fra skyfri himmel

Ofte er veien kronglete og smalere enn månen klarer å opplyse



Årstider kommer og går

I vårens spirende liv ser vi sommertegn

Høsten gir tanker om vinter som kommer

Splittelse blir gitt til ensomme mennesker





Som allierte i uenighetens enighet gir vi aldri opp

Torpedo

På en bar i sentrum av Oslo

Påkledd hverdagsklær uten stjerner og medaljer

Muskelbunt gjør seg klar til oppdraget.


Hyler ned et par brett med bedøvende piller

Alt blandet med vodka og gin


Det går noen minutter i venting på virkningen

Så reiser han seg opp stor og høy

Fomler i lommen etter adressen til skyldneren


Går ut av døra klar for sin gjerning

Finner endelig et familienavn med gateadresse


Dagen etter melder nyhetene

En dopet og gal mann myrdet sin familie og skjøt seg selv