Noen ganger er Charlie sur som en padde
Ansiktet er verdt en avstøpning i gips
Verdens største furtelepper uten antydning til smil
Øyne så triste som en forsømt hund kan misunne
Eddik og sur agurk i skjønn forening
Av en eller annen grunn må jeg smile av hele fremtoningen
For ikke å snakke om hva han sier med knappe ord
Som da jeg spurte
Synes du synd på deg selv igjen
Padda Charlie svarte avvisende
Det må jeg da få lov til så lenge det ikke blir noen vane
Dermed spanderte jeg en øl og det gode smilet var tilbake
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar