Charlies opplevelse på en abortklinikk

Husker fremdeles dagen jeg gikk til jobben

Pusset og vasket vinduer til den store gullmedaljen

Enkel mann med vaskebøtte og pusseskinn



Hospitalet viste seg å være en abortklinikk

I den ene avdelingen lå ufødte barn på sprit i glass

Så hørte jeg kvinner gråte i savn



Men en mann er mann og gjør sin jobb uansett

Jeg klarte det nesten

I det siste rommet jeg gikk inn i lå en ung kvinne

Hun tviholdt på en teddybjørn i glede over sin førstefødte



Jeg klarte ikke å se og høre mer

Ut av døra løp jeg og har aldri kommet tilbake