Charlie hører det banker på døra

Ensomhet er ingen fare
Den banker aldri på døra

Vær litt oppmerksom
Den dagen du hører deg selv banke på døra

Charlie snakker om døgnets skiftende gaver

Om morgenen utdeles gaver kledd i strimer av lys
Sterke og levedyktige med pågangsmot og håp
Lyset vokser seg stort i glede over den nye dagen

Andre ganger en horisont i fullstendig forferdelse
Blendet av forandringene som kommer
Mørket trekker seg bort for en ventende periode

Natten vil ha sin eiendom tilbake
Sakte og sikkert kryper kvelden mer og mer frem
Gir mørket tilbake igjen

Charlie og dama dnser igjen

Tusenvis av ord i forskjellige melodier
Noen drepende som utspekulerte fornærmelser
Dype sår langt inn i sjelen
Fremtidige arrs sjelemedaljer

De gode tidene vi deler skal heller ikke glemmes
Kyssene og inderlighet i fortærende lidenskap
Vi vil pryde hverandre med roser og torner i all evighet

Min elskede, vi deler varme og is med alt som tilhører
I all fortid, nåtid og fremtidig historie

La oss glemme hvem som eier skylden, skammen, eller fortjenestemedaljen

Før vi skal skilles igjen
La oss danse i visshet om hvor avhengige vi er av hverandre

Maestro:
Vær så snill, fortsett å smile mens du spiller

Charlie og hundevalpen

Noen napper i dynen, litt leken knurring
Ikke ligg å kast bort tiden med søvn
Dagen er fersk og ny

Opp å stå
Strekke på kroppen
Drikk morgenkaffen så fort som mulig
Det er ingen tid å miste

Skrapelyder fra poter på utgangsdøra
En hale logrer forventningsfullt

Kom nå
Skynd deg, skynd deg
Verden venter på oss

Charlie snakker om den unge jenta som forsvant

Hvorfor hun døde kan leses av sykehusets siste rapport

Hvorfor hun forsvant lenge før hun døde
Kan aldri forklares med enkle ord

China in your hand. (Charlies versjon)

Musikken og sangen passet til min tid i livet den gang
I Amsterdam traff jeg mange vakre piker fra forskjellige steder
En av de stjal min oppmerksomhet med uovervinnelig kraft

Hun var kanskje fra China, eller fra et hvilket som helst annet land
I vår lidenskap, tok vi oss aldri tid til unødvendige detaljer




http://www.youtube.com/watch?v=PSh6SQd8UrI

Charlie møter idol og X-factor

Det får da være måte på til forbruk til alle årstider i livet
Håpefulle ungdommer presenteres i endeløshetens hurtige rekker

Den ene dagen, kanskje liksom snart litt berømt i et øyeblikk
Den andre dagen, veldig ganske så sikkert ute av konkurransen
Forbrukersamfunnet spiser grådig opp flere og flere mennesker

På min tur i Sofienbergparken så jeg en vakker pike og en kjekk ung gutt
De gråt og var helt sønderknust, til noe som ville i stil, ligne på en for tidlig død

Hvorfor gråter dere, spurte jeg med oppriktig bekymring

Med sorgfulle øyne og bitterhet i stemmen svarte de i kor
Vi gikk ikke videre på verken Idol eller i X-factor
Hvor vondt det er, forstår ikke dere eldre
Dere eldre har aldri skjønt hvor fort gamle vi unge blir

Charlie minnes krigen om verdensfred

Krigen om verdensfreden i Jøtulovnen. (I tiden mellom en fredelig jul og et godt nyttår)

Alle mine plastikksoldater stod oppstilt før det store slaget.
Hele samlingen innkjøpt i pakker fra lekebutikken, hele hæren utgjorde ca. 50 mann.
I min fantasi var de store sterke krigsmaskiner som finnes i virkelighetens verden.
Klare var de for slaget i Jøtulovnen, det luktet litt aske og litt forventet død med håp om et nytt liv.

Slagmarken var oppbrente rester fra vedkubber, fjellhøyder ble utformet av utdaterte leste aviser
Sjøl var jeg generalen med selvfølgelig rett til å bestemme over skjebnen.
Kuler og krutt ble laget fra en flaske med jodbensin funnet i skapet på badet, pluss noen pakker kinaputter og rikelig med lighterbensin.

Så kom tidspunktet for å kjempe om verdensherredømmet i rettferdighetens navn.
Med bestemt hånd tente jeg fyrstikken som har makt til å sette hele vår verden i brann.
Adventlys og juleevangelium var ingenting i forhold til dommedagen som nå ventet.
Godt plassert ved min kommandopost stod jeg på kne som en bedende verdensfrelser og hevnens rettferdige lovbøddel.
Fyrstikken ble kastet inn i en verden som var så altfor liten til noen gang å klare å vokse seg frisk og voksen..
—
I en stue i en drabantby lå en liten gutt og skrek i smerte og flammesjokk
Det brant i hår og det luktet svidd hud etter eksplosjonen.
Plastikksoldatene fant sin grav på de underligste steder, noen hang smeltet på tapetveggen, andre fant sin siste hvile i bokreoler, eller klistret seg i krigens misdannelser, fast på sofa og stoler.
Hele stuen var en slagmark så god at bare virkeligheten kan være verre.

Min far ropte med redsel og frykt fra sitt soverom: Det var da som bare faen, hva er det som skjer

Charlie ser på en veggpryd

Hun sitter der ved prydveggen
som i unge dager

Nå som den gang
venter hun

Charlie snakker om plikt

I den etterlengtede gryende morgen kan du stå opp med solen

Smile og forsøke å leke med de andre barnene i dagens uberørte frihet

Kvelden og natten venter med fornyet fangeplikt

Charlie ser på deler fra livet

Tapre martyrer bytter bort legemet i håp om evig liv
I religiøs overbevisning kles kroppen inn i eksplosiver

Det er dagen for blodig markering
Finnes det rester av Gud i kroppsdelene

Charlie snakker om lukt og smak

Naturlig parfyme
Lukt av kropp
Smak av salt svette
Lukt og smak i menneskegave

Charlie snakker om polkagriser og reddharer

St.Hansfeiring på nød og i hvert fall på neppe
Polkagrisene tar mot til seg utpå kvelden

Alle vet at orkesteret jobber for timebetaling som et oppbrukt taksameter uten moral

Reddharene sitter blyge og dydige sammen med de andre som er uten mål og mening
Tvinner tommeltotter og er enige i alle verdens sprikende meninger

Polkagrisene byr opp til kveldens siste forlokkende dans før musikken opphører

Charlie snakker om froskekyss

Et kyss som deles før alt endelig er over
Vinke lykkelig når du går på bussen og reiser
Snu seg rundt for å kysse neste frosk som kommer

Charlie snakker om naturlige kunstverk

Munnen full av de rareste gode og vonde smaksblandinger
Kjever og tenner som tygger hele tiden for å klargjøre fordøyelsen

Fordøyelse som sliter før alt er klart for den videre reisen
Snu seg rundt og beundre kunstverket

Charlie minnes Roger

Praten vi hadde om planer for resten av livet som muligens ventet
Din glede over å ha skaffet en mobiltelefon med forståelige funksjoner
Sommerdagene når vi pratet og lo barnlig over livets ubarmhjertige spøk

Avtalen om å møtes neste uke for å drikke kaffe sammen
Det å kunne dele tanker og minner sammen nok en gang

Så deg her om dagen med din rullator på vei til nærbutikken
Vi vinket til hverandre i forventningsglede

I dag skulle vi møtt hverandre
Det å komme for å få beskjed om at du døde i natt
Det å gå hjem og late som om tårene skyldes et rusk i øyet

Charlie spør forsiktig om felles frigjøring

Rett der borte er veiskillet

Vi tenkte aldri på at vi skulle komme dit
Forhastede skritt fikk tiden til å gå så altfor fort

Klarer vi stille og forsiktig å slippe hverandre fri

Charlie snakker om Natten

Du vet den tiden som skriker av ensomhet
Når vi ser på hverandre med kjøpmannsøyne

Alt kan veksles for å bli mest mulig lik Gud eller Satan
Forsiktige blikk deles for sikkerhets skyld
Så tar vi hverandre i hendende og besegler avtalen

Charlie snakker om en personlig brist

Med den største evne i verden
er jeg innmari god på å bli skuffet og fornærmet

En ting har jeg samme tilbøyelighet til som så mange andre
Snu meg smilende rundt mens jeg løgnaktig sier:
Bevares vel, det betyr da ingen ting

Livet og håpet

I det fjerne kommer uværet
Det lar seg ikke lenger holdes tilbake
Stormen er sulten og altetende

Mennesket søker ly i all sin fortvilte redsel og leting
i noe som kalles håp
Klamrer seg fast til livet som er sterkere enn håpet

Charlie snakker om blind date

Litt redd og nervøs for det første møtet
Eplekjekk med musehjerte og puls i hundre til tusen
Blomsterbuketten drypper av svette fra hånden

Ringer på dørklokken til hun som venter med forhåpning
Damen åpner døren, ser på meg med irritasjon, munn med et misfornøyd smil
For å si det mildt virket hun mer enn meget skuffet

Så sier jeg med verdens mest ærlige stemme
Jeg er budet som leverer blomster fra en som aldri kommer

Julenissen er snill

Alle er så skjønt og vakkert enige
Julenissen er snillere enn alle andre
Julenissen er snill en gang i løpet av året

Charlie og Indian summer

natt var det så kaldt at soveromsvinduet måtte lukkes. Morgenkaffen brant på tungen.
Spiller noen låter fra You Tube, ender opp med Bob Dylans sang: Forever young.

Solen er en merkelig venn, kommer og går som den vil, ingen mennesker kan bestemme over den. Nå om dagene tar den seg litt ekstra tid før den langsomt kryper lavt frem på himmelen. Ute i bakgården har vi en gressplen, blomster, noen busker og et lite tre, en smakebit av ekte natur. Velsignet fri fra asfalt og menneskelaget betong. Naturens farger er moteriktige til alle årstider, skifter fra vinterens gråhvite død til vårens nyfødt spirende grønt. Så kommer sommeren med varme og enda mer klare penselstrøk.

Jeg ser ut av vinduet mot bakgården, hva har skjedd?? Solen står lavt på himmelen og gråter. Naturen har eksplodert i farger som blør.

Får i kål nyheter

Høsten er kommet, tiden for to av Norges største begivenheter.
Ja, får i kål er kåret til å være vår nasjonalrett nummer en.
Høsten bringer også begivenhet nummer to, influensa til store deler av befolkningen.
Svineinfluensaen krever motaksjon, massevaksinering med påfølgende bivirkninger.

Men, stopp en hel og en halv,….her kommer siste nytt på helsefronten.
Botemidlet er oppfunnet en gang for alle.
Glem vaksinasjonen. Hør på nyheten:

FÅR I KÅL MED ANTIOKSIDANTER.
Spis gjerne fem måltider om dagen

Charlie snakker om savnets skuespill

I mangel av et menneske som døde så altfor tidlig
Hvor kjærlighet og drømmer ble stjålet av tidens tyv

Så tusler jeg rundt i minnene og fotografiene
Later som jeg er kontrollert og uberørt av savnet

Kjære mor
Tilgi meg skuespillet

Charlie lytter til sang

Blant alle stemmer i felles forent sang
hørte jeg en gullstrupe med kråkesang
En stemme ingen ønsket å lytte til

Charlie snakker om erobringen av andres land

Det var vårt land
Inntil noen andre mente de skulle eie det
Skritt for skritt trakk vi oss tilbake

Så ble jorden belønnet med skjulte blomster
Landminer som lemlester og dreper

Når de så endelig vant krigen
Fikk vi spader og hakker for å kultivere deres nye land