Charlie minnes krigen om verdensfred

Krigen om verdensfreden i Jøtulovnen. (I tiden mellom en fredelig jul og et godt nyttår)

Alle mine plastikksoldater stod oppstilt før det store slaget.
Hele samlingen innkjøpt i pakker fra lekebutikken, hele hæren utgjorde ca. 50 mann.
I min fantasi var de store sterke krigsmaskiner som finnes i virkelighetens verden.
Klare var de for slaget i Jøtulovnen, det luktet litt aske og litt forventet død med håp om et nytt liv.

Slagmarken var oppbrente rester fra vedkubber, fjellhøyder ble utformet av utdaterte leste aviser
Sjøl var jeg generalen med selvfølgelig rett til å bestemme over skjebnen.
Kuler og krutt ble laget fra en flaske med jodbensin funnet i skapet på badet, pluss noen pakker kinaputter og rikelig med lighterbensin.

Så kom tidspunktet for å kjempe om verdensherredømmet i rettferdighetens navn.
Med bestemt hånd tente jeg fyrstikken som har makt til å sette hele vår verden i brann.
Adventlys og juleevangelium var ingenting i forhold til dommedagen som nå ventet.
Godt plassert ved min kommandopost stod jeg på kne som en bedende verdensfrelser og hevnens rettferdige lovbøddel.
Fyrstikken ble kastet inn i en verden som var så altfor liten til noen gang å klare å vokse seg frisk og voksen..
—
I en stue i en drabantby lå en liten gutt og skrek i smerte og flammesjokk
Det brant i hår og det luktet svidd hud etter eksplosjonen.
Plastikksoldatene fant sin grav på de underligste steder, noen hang smeltet på tapetveggen, andre fant sin siste hvile i bokreoler, eller klistret seg i krigens misdannelser, fast på sofa og stoler.
Hele stuen var en slagmark så god at bare virkeligheten kan være verre.

Min far ropte med redsel og frykt fra sitt soverom: Det var da som bare faen, hva er det som skjer