Litt redd og nervøs for det første møtet
Eplekjekk med musehjerte og puls i hundre til tusen
Blomsterbuketten drypper av svette fra hånden
Ringer på dørklokken til hun som venter med forhåpning
Damen åpner døren, ser på meg med irritasjon, munn med et misfornøyd smil
For å si det mildt virket hun mer enn meget skuffet
Så sier jeg med verdens mest ærlige stemme
Jeg er budet som leverer blomster fra en som aldri kommer
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar