natt var det så kaldt at soveromsvinduet måtte lukkes. Morgenkaffen brant på tungen.
Spiller noen låter fra You Tube, ender opp med Bob Dylans sang: Forever young.
Solen er en merkelig venn, kommer og går som den vil, ingen mennesker kan bestemme over den. Nå om dagene tar den seg litt ekstra tid før den langsomt kryper lavt frem på himmelen. Ute i bakgården har vi en gressplen, blomster, noen busker og et lite tre, en smakebit av ekte natur. Velsignet fri fra asfalt og menneskelaget betong. Naturens farger er moteriktige til alle årstider, skifter fra vinterens gråhvite død til vårens nyfødt spirende grønt. Så kommer sommeren med varme og enda mer klare penselstrøk.
Jeg ser ut av vinduet mot bakgården, hva har skjedd?? Solen står lavt på himmelen og gråter. Naturen har eksplodert i farger som blør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar