Det får da være måte på til forbruk til alle årstider i livet
Håpefulle ungdommer presenteres i endeløshetens hurtige rekker
Den ene dagen, kanskje liksom snart litt berømt i et øyeblikk
Den andre dagen, veldig ganske så sikkert ute av konkurransen
Forbrukersamfunnet spiser grådig opp flere og flere mennesker
På min tur i Sofienbergparken så jeg en vakker pike og en kjekk ung gutt
De gråt og var helt sønderknust, til noe som ville i stil, ligne på en for tidlig død
Hvorfor gråter dere, spurte jeg med oppriktig bekymring
Med sorgfulle øyne og bitterhet i stemmen svarte de i kor
Vi gikk ikke videre på verken Idol eller i X-factor
Hvor vondt det er, forstår ikke dere eldre
Dere eldre har aldri skjønt hvor fort gamle vi unge blir
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar